Fjoråret er historie, og det er på tide med ett tilbakeblikk på investeringene i 2021. Det gjør jeg som vanlig med en porteføljeanalyse. Det er ett år siden forrige gjennomgang, og det var åpenbart på høy tid. Jeg har helt mistet oversikten etter ett år med både innskudd, uttak og store markedsbevegelser.
Porteføljen har gjennom 2021 vært overvekt aksjer og undervekt bankinnskudd, som i seg selv har vært en god taktikk. Til tross for det så taper porteføljen mot benchmark på grunn av dårlig seleksjon.
Fordelen med å gjøre en slik gjennomgang av porteføljen er at du fort oppdager hvilke risikoer du er utsatt for, og det er ofte noe lærdom å hente av året som gikk. Lærdom som kan gå deg hus forbi hvis du ikke tar deg tid til å reflektere over beslutningene du har tatt. Følgende nøkkelpunkter tar jeg med meg inn i 2022:
- At avkastningen er sterk ett år betyr ikke at avkastningen vil forbli sterk det neste.
- Det som er mest populært/opphausset er antagelig ikke det som vil gi mest avkastning på lang sikt.
- Å velge enkeltaksjer eller spissede fond er vanskelig
Med andre ord – ikke la deg rive med av FOMO, og hold strategien.
Porteføljen per desember 2021
Jeg opererer med en strategi, som er den fordelingen jeg ønsker å ha over tid. I virkeligheten vil porteføljen ofte avvike fra strategien, men ikke for mye, og ikke uten grunn. For eksempel kan jeg ha mer aksjer enn strategien fordi jeg er bull på aksjemarkedet. I så fall er det en taktisk beslutning at jeg skal ha mer aksjer enn strategien i en periode, men strategien endres ikke. Tabellen nedenfor viser strategien sammenlignet med min faktiske portefølje ved utgangen av desember
| Aktivaklasse | Strategi | Faktisk per. desember 21 | Avvik |
|---|---|---|---|
| Børsnoterte aksjer | 73 % | 78,2 % | + 5,2 %-poeng |
| Unoterte aksjer | 3 % | 4 % | + 1 %-poeng |
| Bank | 10 % | 4,8 % | - 5,2 %-poeng |
| Folkefinansiering | 10 % | 10,7 % | + 0,7 %-poeng |
| Kryptovaluta | 4 % | 2,2 % | -1,8 %-poeng |
Legg merke til at porteføljen har 5,2%-poeng mer børsnoterte aksjer enn strategien tilsier, og 1%-poeng mer unoterte. Overvekten i risikable aktiva som aksjer har vært smart i 2021, men jeg vet ikke hva 2022 bringer og ønsker å nøytralisere/redusere overvekten. Aksjene mine har jeg i Nordnet (referanselenke).
Sparekontoen min gir laber avkastning, så det har i 2021 fungert greit å undervekte bankinnskudd. Når jeg reduserer i aksjer er det hit pengene kommer. Det vil både rebalansere porteføljen, samtidig som det gir meg tørt krutt i bakhånd om jeg skulle se noen gode muligheter. Her kan du lese hva jeg planlegger gjøre neste gang børsen korrigerer.
Porteføljens sammensetning
Kilde: www.trifektum.no
Folkefinansiering er en god mulighet for privatpersoner som ønsker god avkastning på sparepengene sine, og som kan låse pengene opp i en periode. Selv om volatiliteten tilsynelatende er lav, så er det ikke uten risiko. Når det er sagt så har jeg god erfaring med forlkefinansiering, og som figuren ovenfor viser har jeg gradvis jobbet meg opp til strategisk allokeringsmål (10%). Jeg gjør mesteparten av folkeinvesterinagene mine gjennom Mintos (referanselenke) sin automatiske allokeringsstrategi og Funding Partner.
Kryptovaluta kjøper jeg gjennom Firi (referanselenke). Det er mange sterke meninger om kryptovaluta, men min innstilling er at kryptovaluta fortjener en plass ved bordet i en godt diversifisert portefølje, om ikke annet fordi den begynnr bli vanskelig å overse med mer enn 10 år historikk, god avkastning og lav korrelasjon mot aksjer. Strategien er å ha 4% av porteføljen i krypto, og som figuren ovenfor viser har jeg vært både over og under det nivået i løpet av året. Jeg har foreløpig mest Bitcoin, men kommer til å vekte deler over til Etherium i år.
Analyse av investeringene mine i 2021
Mye av hensikten med å ta ett tilbakeblikk på investeringene i 2021 er å lære og bli bedre neste år. For å gjøre en god evaluering må jeg har noe å sammenligne med – en benchmark, som er strategien drøftet ovenfor. På den måten blir jeg straffet eller belønnet for alle avvik fra strategien/benchmark, avhengig om avvikene har gjort det dårligere eller bedre enn benchmark.
Når jeg analyserer porteføljeavkastning bruker jeg en forenklet versjon av Brinson Fachler-modellen. Vi starter med å sette opp benchmark-sammensetningen og hvilken avkastning hver aktivaklasser i benchmark ville gitt i 2021. Så setter vi opp porteføljens gjennomsnittsvekter ila 2021 og faktisk oppnådd avkastning for aktivaklassene.
Benchmark for aksjene er Nordnet sitt globale indeksfond. Det gir både global indeksksponering, og er veldig enkelt å investere i. Dette indeksfondet vokste med imponerende 27,5% i 2021. Benchmark for kryptovaluta er Bitcoin i NOK.
Siden unoterte aksjer både er risikable og uten løpende prising setter jeg både benchmark og porteføljeavkastning til 0. For folkefinansiering setter jeg benchmarkavkastning lik faktisk avkastning. Det gjør jeg både fordi jeg ikke kjenner til noe benchmark-indeks for folkefinansiering, og fordi jeg ikke vil oppfordre meg selv til å investere i de mest risikable lånene for høyere renter. Bank settes lik renten på sparekontoen min.
Attribusjonsanalyse av investeringene i 2021
Vi bruker Brinson-Fachler modellen for analyse av investeringene. Det sentrale i modellen er å skille mellom avkastning fra allokering (sammensetning i forrige tabell) og seleksjon (om du har vært god til å velge). For eksempel så vil allokerings-komponenten belønne meg for å være overvekt i aksjer når aksjemarkedet gjør det bra. Samtidig vil seleksjonskomponenten straffe meg hvis jeg har valgt aksjer eller fond med dårligere avkastning enn benchmark. Interaksjons-komponenten er avkastning som forklares av de to andre komponentene sammen (summen av allokering av seleksjon).
Den første kolonnen viser allokerings-komponenten – hvor flink jeg har vært til å velge aktivaklasser. Totalt er den i pluss, og det er fordi porteføljen har vært overvekt børsnoterte aksjer gjennom 2021. Samtidig blir jeg straffet for å være undervekt kryptovaluta.
Seleksjons-komponenten viser at porteføljen, til tross for å være overvekt aksjer, har vært investert i dårlige aksjer. Det er fordi aksjene i porteføljen kun steg med 16%, mens benchmark vokste 27%. Med andre ord har vi valgt å satse på riktig aktivaklasse, men valgt feil fond og aksjer (porteføljen ville med andre ord vært opp nesten 8% mer om vi plasserte alle aksjene i indeksfondet isteden for å plukke aksjer og fond. Innenfor kryptovaluta blir vi belønnet litt.
Mindreavkastning målt mot benchmark
Nederste rad viser resultatet for porteføljen samlet. her fremkommer det at vi har vært flinke å velge hvilke aktivaklasser å satse på, men dårlige på å velge produkter/fond/aksjer. Historien gjentar seg, for det samme skjedde i 2020. Analysen av investeringene mine viser summa sumarum at porteføljen leverte mindreavkastning på hele 8,8%.
Hva nå?
I dette innlegget har vi gjort ett tilbakeblikk på investeringene i 2021. Vi har studert porteføljesammensetningen, og identifisert noen justeringer som må gjøres. Vi har sett at porteføljen gjennom 2021 har vært overvekt aksjer og undervekt bankinnskudd, som i seg selv har vært en god taktikk. Til tross for det så ender porteføljen med å gi mindreavkastning mot benchmark på grunn av dårlig seleksjon.
Når vi snakker om avkastning, så gjentar historien seg selv. På samme måte som i 2020 ville porteføljen være tjent med å ha alle aksjene i indeksfond i stedet for å velge enkeltaksjer og spissede fond. Mon tro om jeg tar lærdom etter hvert? Det er heller ingen garantier for at avkastning på aksjer blir like god i 2022, derfor rebalanserer jeg porteføljen noe nå på starten av året.
Mindreavkastning til tross, 15% avkastning på en portefølje med under 80% aksjer er i de fleste år bra. Opprettholder jeg dette vil rentes rente-effekten snart gi skikkelig drahjelp.
Hvis du synes dette var interessant vil du kanskje også like innlegget om hvor stor rolle flaks spiller i investeringer, eller porteføljeanalysen fra desember 2020.
Takk for at du leste.
Si 
på Twitter hvis du syntes dette var interessant, del med en venn, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.
