Skaidi Extreme 2018 – rittanalyse

  • Data

Når pappa fylte 60 år bestemte jeg og mine to søsken oss for å gi en weekend i Finnmark med det eksotiske terrengsykkelrittet Skaidi Extreme i gave. Sykkelinteressen har alltid stått sentralt i familien min, og dette mente vi var en treffende markering. Og sånn ble det. Skaidi Xtreme er en opplevelse. Et rått, ekte og urørt terrengritt, i flotte omgivelser og med gjestfrie folk. I år var det rundt 350 deltagere, og de hadde en hastighet på 12,3 km/t i gjennomsnitt, noe som bekrefter at Skaidi Xtreme og Adventure virkelig er ett skikkelig terrengritt*.
Løypa i Skaidi Xtreme går på sti, dyretråkk og traktorvei, og beskrives av de fleste som «seig». Vinneren syklet hadde en snittfart på 19,1 km/t, Øystein og Ole W. holdt henholdsvis 12,8 og 8,8 km/t.

​Som vanlig gir det ikke mye verdi å si at jeg syklet på tiden 03:14:45. De fleste aner ikke om det er bra eller dårlig. Og det er slettes ikke rart siden det er store forskjeller mellom hvor teknisk terrengritt  er, og til og med samme ritt kan variere stort fra ett år til neste på grunn av føre og justeringer av løyper. Min løsning er som vanlig å normalisere den relative plasseringen og plotte det inn i fordelingskurven for å fremstille det visuelt. Her ble det tydelig en topplassering på både meg og pappa – toppen av fordelingskurve altså:

Med andre ord presterte begge omtrent midt på treet sammenlignet med hver våre konkurrentklynger. Pappa (Ole W.) kom i mål med en gjennomsnittsfarten på 8,9 km/t som var kun 0,5 km/t lavere en gjennomsnittsfarten på Skaidi Adventure, mens undertegnede kom i mål med en snitthastighet på 12,8 km/t, ett hestehode (0,19 standardavvik) raskere enn gjennomsnittet på Skaidi Xtreme.

Disponering

Etter målgang satt jeg med følelsen av at dårlig disponering kostet meg dyrt, men data (dog ikke perfekte) støtter ikke hypotesen. Rittet var delt inn i tre runder, og jeg satt ut for å teste hypotesen om dårlig disponering ved å se på hastigheten på hver runde. Problemet var bare at de tre rundene ikke akkurat var sammenlignbare med distanser på henholdsvis 5, 6,2 og 30,4 km. I tillegg var både terrenget og høydeprofilen varierende. Så hvis den absolutte hastigheten på rundene ikke er sammenlignbare med hverandre må kanskje den relative være det? 

Som du ser bekrefter ikke min relative rundehastighet hypotesen om dårlig disponering – jeg er gjennomsnittlig på alle tre rundene. Ved mindre alle deltakerne i gjennomsnitt disponerer dårlig da, som kanskje ikke er usannsynlig på ett sykkelritt med amatørdeltakere.

Styrker og svakheter

Strava gjør det videre mulig å analysere mine styrker og svakheter med deres segmenter. Hvert punkt i grafen nedenfor representerer ett Stravasegment fra rittet. X-aksen viser segmentplassering på rittdagen, mens y-aksen viser segmentets stigningsgrad. Kort fortalt; den høyre halvdelen er segmenter hvor jeg gjorde det bedre enn gjennomsnittet av alle som logget rittet på Strava (og hvem gjør ikke det?) , og vise versa på venstre halvdel. Her ser vi at jeg gjorde det bra i 5 av 7 klatresegmenter, og ikke like bra i raske terrengparti i utforbakkene: 

Legg inn en kommentar