Løpegruppa «Mean and the Machine» oppsummerer 2019

  • Data

Løpegruppa Mean and the Machine har nettopp avholdt årets julebord med tilhørende sesongoppsummering og premiering. Som navnet antyder er det to mål som står sentralt i Mean and the Machine, ett for medlemmene med moderate ambisjoner, og ett for de mer ambisiøse:

  • For de moderat ambisiøse kårer vi årets mean, som refererer til det statistiske «mean», eller gjennomsnitt på norsk.
  • For de mer ambisiøse kårer vi en machine, som sikter til medlemmet som utmerker seg ved å være raskest. 

Når vi kårer årets mean er det med andre ord årets mest gjennomsnittlige deltaker, og når vi kårer årets machine er det årets raskeste deltaker. I 2019 baserer premieringen seg på resultatene fra årets hovedmål, Bodø Run Festival (halvmaraton). 

Les om hvordan det gikk når jeg løp Bodø Run Festival her.

Som bonus dykker jeg ned i dataene og finner ut at både den raskeste og mest gjennomsnittlige løperen har en gjennomsnittlig løpeteknikk, men at de ikke korrelerer med hverandre i det hele tatt. At de mest like ikke deltok i samme konkurranse, og at de mest ulike er to søsken.

Kåring av løpegruppas "maskin"

Nedenfor ser vi fordelingen av løpsresultatene (omregnet til km/t) for hver aldersgruppe. De gule prikkene er de seks deltakerne fra løpegruppa vår – Mean and the Machine:

Årets maskin er ganske enkelt den gule prikken som er høyest opp (høyest gjennomsnittsfart). Det er i dette tilfellet min bror. La oss kalle han Erik, siden det er navnet hans. Han løp halvmaratonet på 01:36:29. Det gir en en snitthastighet på 13,3 km/t, som er ca 0,3 standardavvik raskere enn gjennomsnittet. Det stemmer fint med grafen ovenfor. Gratulerer, Erik.

Løpegruppas mest gjennomsnittlige medlem

Når vi skal kåre årets mest gjennomsnittlige deltaker er det kun avstand fra gjennomsnittshastigheten som betyr noe. Det er med andre ord uvesentlig om vi er raskere eller tregere enn gjennomsnittet – vi søker kun den som var nærmest gjennomsnittet. Det finner vi raskt ved å beregne z-skår for deltakerne i absolutte tall. Nedenfor følger rangeringen, og som det fremkommer vant Jonas denne prisen:

I denne kategorien har deltakere som ikke var med på Bodø Run Festival fått godkjent z-skår fra andre løp, derfor er det flere deltakere som kjemper om denne prestisjefylte prisen (og derfor bruker vi z-skår isteden for minutter).

Andre observasjoner

Korrelasjonsmatrisen har ofte en sentral plass i den eksplorativ dataanalyse, og dette er inget unntak. Matrisen er laget med data vi har takket være moderne pulsklokker som analyserer løpeteknikken. Korrelasjonsmatrisens jobb er å hjelpe oss peke ut hvem eller hva som skiller seg ut med veldig høye eller veldig lave sammenhenger.

I dette tilfellet finner vi den laveste korrelasjonen mellom Øystein (meg) og Erik (min bror, maskinen), mens Øystein og Markus er de mest like. 

Hvorfor er to brødre så ulike?

Så hvorfor er to brødre, Øystein og Erik så ulike? For å svare på det må vi dypere i dataene som korrelasjonsmatrisen er basert på. Siden verdiene er normaliserte gir tallene nedenfor ingen informasjon i seg selv, men er nyttige for å sammenligne deltakerne. 

De største forskjellene mellom Erik og Øystein er # nettop passeringer som måler hvor mange plasseringer vi klatret etter de første 5 kilometerne. Selv om Erik var raskest så starten han hardt og løp derfor ikke forbi så mange etter løpet hadde satt seg. Jeg startet derimot rolig og løp med negativ spilt (roligere i starten og raskere mot slutten) som gjør at jeg klatret flere plasseringer. 

Neste variabel er gjennomsnittlig løpsfrekvens. Jeg hadde høyere frekvens enn Erik, samt at jeg hadde lavere vertikal oscillasjon og kortere steglengde. Det noteres også at jeg hadde en betydelig lavere gjennomsnittlig puls enn Erik (selv om puls er ganske subjektivt). 

Rent kvantitativt ser det ut som undertegnede har løpt smartere og mer effektivt (jeg vant faktisk prisen for beste løpsutførelse), men manglet stamina og viljestyrke til å slå broren min, Erik (det har jeg jo gjort så mange ganger før uansett). Med andre ord har jeg nok løpt billigere og sannsynligvis fått bedre uttelling av kondisen jeg besitter enn Erik, men til syvende er kondisen den største forklaringsvariabelen for tiden du bruker på et halvmaraton (overraskende ikke sant?).

Legg inn en kommentar