Ledere i Nord-Norge er optimistiske til fremtiden, i følge det nyetablerte forventningbarometeret

  • Data

​Kunnskapsbanken Nord-Norge og SpareBank 1 Nord-Norge har fra og med nå begynt å følge forventningene til næringslivslederne og ledere i offentlig sektor om fremtiden i landsdelen. For oss som synes data er viktige for å ta gode beslutninger, og er interessert i landsdelens utvikling, er dette et kjempeinitativ. 

Vi fikk presentert resultatet av den første undersøkelsen noensinne i juni 2019. Datagrunnlaget her ble samlet inn i mai, og undersøkelsen vil fremover gjøres én gang i året – som en løypemelding til konjunkturbarometeret.

Kunnskapsbanken for Nord-Norges grundige rapport kan du lese her.

Datagrunnlag

Som tittelen tilsier er dette den første avlesningen av Forventningsbarometeret. Vi har derfor ingen historikk å sammenligne med, noe som er litt dumt. Jeg synes det er viktig å ha noe å sammenligne med, for uten kontekst kan det være vanskelig å si hva dataene egentlig forteller – de kan mistolkes (og misbrukes). Min halvveis-løsning er å sammenligne tallene med den norske innkjøpssjefindeksen (PMI), selv om det blir litt som å sammenligne epler og pærer.

Forventningsbarometeret for Nord-Norge er delt i to deler: et barometer for privat sektor og et for offentlig sektor. Datagrunnlaget er heller ikke så gærnt. Undersøkelsen på privat sektor er gjort med 351 datapunkter, hvorav 40 av disse er strukturelle intervjuer og 311 elektroniske spørreskjema. For offentlig sektor er det kun 47 datapunkter hvorav 36 stammer fra spørreskjema.

Til sammenligning sendes spørreskjemaet til den norske innkjøpssjefindeksen (PMI) til 300 innkjøpssjefer i regi av NIMA og DNB, og normalen er å få svar fra 1/3. Målet med innkjøpssjefindeksen er dog ganske likt målet til forventningsbarometeret – å ta temperaturen på økonomien. ​

Ledere i Nordland er optimister

Det første som slår meg når jeg ser tallene fra forventningsbarometeret er at nordnorske ledere er veldig optimistiske. Diffusjonsindeksen på forventning til Nordnorsk økonomi er på 72,5(!) Det er uhørt høyt tall for de av oss som er vant med innkjøpssjefindeksene (PMI) (som i tillegg ofte blir kritisert for å være for volatil), eller diffusjonsindeksene i Norges banks regionale nettverk. Kanskje er ledere av natur mer optimister enn innkjøpssjefer? eller kanskje nordlendinger er mer optimistiske enn gjennomsnittet? eller kanskje begge deler? 

Litt iøynefallende er det at lederne ikke like optimistiske til sine egne bransjer (men optimistiske er de fortsatt), noe som verdt å notere seg siden det er ens egen bransje man kjenner best. Det kan være et bevis på det optimistiske narrativet som preger landsdelen – hvis for eksempel, alle i omgangskretsen din mener at de selv har dårligere lønn enn de andre, så må jo det bety at alle later som de tjener mer enn hva som er tilfelle. På samme måte kan man jo lure på om nordnorske ledere later som det går bedre enn det gjør når «alle» bedriftsledere sier deres egen bransje gjør det dårligere enn de andre.

Grafen nedenfor inneholder tallene jeg nevnte ovenfor, samt seks underkategorier. Tallene baserer seg på diffusjonsindeker, og alt over den horisontale linjen indikerer at respondentene tror på bedring de neste 12 månedene.

For å ha noe  å sammenligne med har jeg også plottet inn innkjøpssjefindeksen (PMI) fra samme periode. Jeg sammenligner med innkjøpssjefindeksen fordi det også er en diffusjonsindeks hvor innkjøpssjefer fra hele landet blir spurt om utsikten til aktiviteten de neste 12 månedene. Også denne indeksen er over den horisontale linjen, men altså ikke like optimistiske som lederne i Nord-Norge. ​

Forventninger i det private næringslivet i Nord-Norge 2019

Når jeg leser rapporten til Kunnskapsbanken ​legger jeg merke til at Nordland generelt er det fylket som forventet høyest vekst på alt. Jeg ville konkludert med respondentene i Nordland rett og slett ser veldig lyst på fremtiden, om det ikke var for at de også ventet høyest vekst i kostnader. Det virker videre som varehandelsbedriftene er minst optimistiske, mens sjømatnæringen er mest optimistiske. Her er en kort oppsummering av hver kategori:

  • Omsetning: Samlet sett venter bedriftene i undersøkelsen en omsetningsvekst på 2,4% de påfølgende 12 månedene. Mest optimistiske er bedrifter i Nordland, mens bedrifter i Troms og Finnmark er mer avdempet. 
  • Volum: De høyeste vekstforventningene til volum finner vi innenfor fiskeri, industri og tjenesteyting, og det mest optimistiske fylket er Nordland. 
  • Kostnader: Forventet utvikling i kostnader er det eneste datapunktet under den horisontale linjen, som indikerer at det er mange som mener deres samlet kostnadsnivå vil stige betydelig. Geografisk fordeling følger samme bildet som ovenfor med Nordland som fylket som forventer høyest kostnadsvekst. Lavest anslått vekst finner vi også her i Finnmark.
  • Utsalgspris: Forventningene om økte priser er også høyest i Nordland hvor høy aktivitet gir rom for forsiktig prisjustering, mens utsiktene til prisvekst i Troms og Finnmark oppgis å være marginale. Varehandelsbedriftene melder at hard konkurranse demper prisveksten mens oppdrettsbedriftene melder at prisnivået er såpass høyt at man i dag ikke venter en ytterligere stigning, men heller en reduksjon på noe sikt.
  • Lønnsomhet: Kostnadsbekymringer er dog ikke til hinder for at lønnsomheten ventes å vokse – med andre ord vil den forventede volumveksten og prisveksten overgå kostnadsveksten. Sjømatnæringen og småindustribedriftene er de bedriftene som venter høyest vekst, mens varehandelsbedriftene venter stabil lønnsomhet.
  • Investeringer: Det ventes videre at mye av lønnsomhetsveksten vil brukes til nye investeringer. Anslått investeringsvekst er i denne runden høyest innenfor tjenesteytende næringer og innen fiskeri, mens bygg og anlegg venter uforandret investeringsnivå fremover. Varehandel melder i sum at de venter fall i investeringsnivå kommende 12 måneders periode. Som tidligere finner vi det høyeste investeringsforventningene i Nordland, mens den laveste forventede investeringsveksten rapporteres av bedrifter i Finnmark.

Offentlig sektor

Ledere i offentlig sektor er også optimistiske på landsdelens vegne. Informantene trekker frem positiv utvikling i næringslivet, spesielt innen fiskeri- og havbruksnæringene og tilknyttet virksomhet, samt turisme, som drivere for den antatte veksten.

Forventninger i det offentlige i Nord-Norge 2019
  • ​Driftsutgifter: I offentlig sektor vil forventningene til utviklingen av brutto driftsutgifter si noe om forventet endring av kostnadene knyttet til tjenesteproduksjon og forvaltningsoppgaver. Typisk vil endringer i driftsutgifter være knyttet både til lønnsutviklingen, samt prisutvikling når det gjelder energi, varer og tjenester som benyttes i offentlig sektors drift. I illustrasjonen ovenfor lander diffusjonsindeksen på «Bekymring» som egentlig bare indikerer at respondentene forventer en moderat økning av kostnadene.
  • Investeringer: Offentlig sektor venter at de vil øke investeringene de kommende tolv månedene. I følge Kunnskapsbanken skyldes dette et voldsomt etterslep i vedlikehold av bygg og infrastruktur som har bygget seg opp over tid. Dette utløser behov for renovering og nybygg.
  • ​Sysselsetting: Offentlig sektor forventer stabil sysselsetting fremover. 

Hva forteller dette oss egentlig?

Så er spørsmålet, hva skal vi gjøre med disse tallene? Verdien av undersøkelsen vil utvilsomt øke eksponensielt med antall observasjoner vi får (antall år undersøkelsen gjennomføres). Da får vi gradvis flere tall å sammenligne med, og kan for eksempel si noe om optimismen har økt eller falt siden sist. Eller vi kan sammenligne endringen med faktisk endring i økonomien, utvikling i eiendomspriser, eller omsetningen til butikken din. Kanskje blir slike data verdifulle når du utarbeider budsjetter og prognoser?

Som dataene foreligger i dag, med ett datapunkt, er ikke verdien så stor kommersielt. Den begrenser seg til refleksjon over tallene i lys av egen virkelighetsoppfatning, gjennom din bedrift, arbeidsplss  og samfunnet rundt deg. Det kan være en givende øvelse. 

Hvis jeg drister meg til å trekke en  parallell til aksjemarkedene, så er det ofte sånn at de kraftige børskorreksjoner kommer når gapet mellom forventninger og virkelighet har blitt for stor. Rettere sagt, gapet kan gjerne være stort lenge men det gjør aksjemarkedet sårbart og det skal ikke mye til før et knekker – alt som behøves er en «trigger», som Lehman-konkursen i USA ved finanskrisen i 2008. 

Når ledere i Nord-Norge, og Salten spesielt, svarer at alle andre gjør det bedre enn en selv, spør jeg meg om det reflekterer et gap mellom forventningene og virkeligheten?

Det trenger ikke være tilfelle – for vi har tross alt bare ett datapunkt å gå etter. Dersom det er tilfelle kan også pågå lengre enn man tror, men det gjør eventuelt økonomien i Nord-Norge sårbar for sjokk.

Eksempel på sjokk kan være om det ikke blir «Ny by – ny flyplass» i Bodø – da vil vi trolig se en voldsom korrigering i fremtidsforventningene. I det scenarioet vil ikke flyplassen være grunnen til en eventuell lokal nedgangskonjunktur i Salten, men heller sjokket som utløste det. På samme måte som Lehman ikke var grunnen til finanskrisen, men sjokket som utløste det. 

Uansett, det er bra å være optimister, og det er bra at landsdelen har optimistiske ledere. Jeg gleder meg allerede til neste datapunkt om ett år:)

Legg inn en kommentar