Hvordan spare smart til barna

Lurer du på hvordan du skal spare til barna dine? Du er ikke alene. Jeg selv stilte meg nylig samme spørsmål. Jo mer jeg undersøker, jo mer forstår jeg hvorfor det er vanskelig. Det er synd at det er så vanskelig, for som med mange andre ting er det viktigste å starte, hvordan du gjør det er sekundært. Her deler jeg det jeg vet om temaet og forteller hvordan vi har valgt å gjøre det for våre barn. Kanskje det gjør det lettere for deg også å starte.

Hva skal vi investere i?

Som hovedregel når det gjelder sparing er det lurt å skille mellom langsiktig og kortsiktig sparing. Når man sparer til sine barn antar jeg her at det vil gå inn under førstnevnte kategori (langsiktig). Grunnen til at vi gjør dette skillet er for å vite hvor mye risiko man vil ta – på kort sikt kan aksjer falle mye, men over tid har aksjer historisk gitt god avkastning. I gjennomsnitt har aksjemarkedet steget 7,5% i året, sammenlignet med bankkontoer hvor du trolig ikke kommer over 2% for tiden. Prisen å betale for avkastningen er at aksjemarkedet svinger og vil i perioder falle mye, mens bankkontoen ikke gjør det.

Inflasjonen spiser opp bankinnskudd

Selv om bankkontoen er trygg er det viktig å være bevist bankkontoens store problem – takten pengene forrenter seg med er lavere enn takten prisene i Norge stiger (inflasjon). Kort fortalt betyr det at kjøpekraften til 100 kr på sparekonto faller hvert år. Hvis vi eksempelvis legger til grunn en sparekonto med 2% rente og en prisvekst (inflasjon) på 2,5% så er de 100 kronene i dagens pengeverdi verdt 99,50 kr om ett år, og 95 kr om 10 år, eller 91 kr når barna disponerer pengene selv om 18 år. Denne utviklingen er illustrert med en nedadgående linje i grafen nedenfor.

Estimert kapitalutvikling på konto

Forventet utvikling på bankinnskudd er ikke oppløftende, men det ville sett enda verre ut om jeg hadde inkludert 23% skatt på renteinntektene som foreldrene må betale. Da er forventet avkastning i dagens pengeverdi om 18 år -16% isteden for -9% som illustrert ovenfor. For ikke snakke om formueskatten som ville redusert avkastningen etter 18 år til -28% for en investor med netto formue over frigrensen.

Risiko er nødvendig for å få pengene til å vokse

Jeg håper grafen ovenfor er nok til å overbevise deg om at sparekontoen ikke er stedet for langsiktige investeringer, men høyere avkastning får du dog ikke uten å også påta deg høyere risiko. Hvor mye risiko du burde ta kan ikke jeg svare på – det er individuelt og beror blant annet på hvor mye svingninger du tåler uten å miste nattesøvnen. For aksjer kan falle mye på kort sikt, men på lang sikt har derimot svingningene pleid å jevnet seg ut og trenden er stigende. 

Jeg illustrerer hvordan tid og spredning av porteføljen påvirker utsiktene her.

Det er derfor hovedregelen sier at jo lengre tidshorisont du har jo høyere risiko (mer aksjer) kan du påta deg i porteføljen din. Et klassisk eksempel er 60% aksjer og 40% renter, men jeg har ingen forutsetninger for å si hva som er riktig for deg. Det jeg kan gjøre er å fortelle hvordan jeg sparer til mine barn – de har 100% aksjer, og en spareavtale som fordeler et månedlig beløp 50/50 på disse to fondene:

Fond (med link)BeskrivelseÅrlig kostnad
KLP AksjeVerden IndeksGlobalt indeksfond i åpen valuta0,20%
KLP Aksje Global Indeks IVGlobalt indeksfond valutasikret0,30%

For meg er dette fornuftig fordi; 1) det er en langsiktig investering, og 2) jeg ønsker å få full uttelling av renters rente-effekten.

Her skriver jeg om rentes rente-effekten

I tillegg vet jeg at porteføljen er bred (hele verden, ikke bare Norge eller Europa) og at kostnadene er lave. Det er alt jeg trenger for å sove godt om natten. At aksjemarkedet som sådan vil svinge er prisen jeg må forvente å betale.

Skal du spare i barnets navn, eller eget?

Rent teknisk kan sparingen til barne gjøres på tre måter:

    1. Opprette fondskonto i barns navn
    2. Opprette aksjesparekonto i barns navn
    3. Spare under foreldrenes navn

Som det ofte er med valgmuligheter er det ikke ett alternativ som er mye bedre enn alle andre, du må selv gjøre en avveining mellom forskjellige fordeler og ulemper. Fordelen med nummer 1 og 2 er ryddigheten. Jeg synes det er ryddig at mine barns investeringer er på deres konto og dermed adskilt fra egen. I tillegg håper jeg det kan bli morsomt og lærerikt for dem å følge sin egen sparing når de blir eldre. 

Et annet argument er at sparing i barnets navn er den eneste måten som sikrer at barnet får sparemidlene som tiltenkt ved foreldres eventuelle skilsmisse, dødsfall eller konkurs. Den største ulempen med nummer 1 og 2 er at dersom barnet har for høy formue kan barnet miste retten til stipend og lån fra Statens Lånekasse, og at du som foreldre mister kontroll over midlene i det barnet blir myndig.

Fordelen med Aksjesparekonto er at du utsetter skatt ifm realisering av gevinster til pengene tas ut av kontoen, og på den måten blir aksjesparekontoen som et lite leke-investeringsselskap. Sistnevnte håper jeg kan gjøre læringen ekstra morsom, og er en av grunnene til at jeg har valgt nr 2 til mine barn. Alternativ 3 velges ofte for å unngå problemene med retten til stipend og lån fra States Lånekasse, og aksjene kan dessuten overføres som gave til barnet når barnet blir myndig. Personlig bruker jeg Nordnet til dette siden de tilbyr ett bredt spekter av fond fra alle banker, samtidig som jeg synes de har en god web-løsning.

Ikke prøv å time markedet

Har du dine barns sparepenger i sparekonto og vurderer å investere de i fond? Da lurer du kanskje på når du skal gjøre det? Det vil jo være dumt om aksjemarkedet stuper rett etter du har plassert pengene! Jeg har sympati med tanken – aksjemarkedet har steget mye de siste årene. Kanskje det er tryggest å spre det ut over en periode for å glatte over eventuell uheldig timing? eller sitte på gjerdet til neste kraftige korreksjon? «Holde kruttet tørt» som jeg pleide å si til mine kunder før i tiden når jeg jobbet som aksjemegler. 

Statistisk sett er svaret nei – hvis du har bestemt deg for å investere burde du gjøre det med en gang, som alltid vil være tilfelle når det gjelder et aktiva med positiv forventet avkastning. Grunnen til at det lønner seg å investere alt med en gang fremfor å spre det ut, eller vente, er fordi aksjemarkedet historisk har steget over tid. På grunn av den stigende lange trenden så vil en investor som sprer ut, eller utsetter, kjøpene sine historisk ha kjøpt til høyere gjennomsnittspriser enn en investor som investerer alt med en gang. 

Dette prøver jeg å illustrere i grafen nedenfor. Den horisontale aksen representerer timingstrategiene; fra å investere alt med en gang (Lump Sum) til å spre investeringen ut mellom 1-12 måneder. Den blå linjen (venstre akse) viser at forventet anualisert avkastning 10 år etter første investering er høyest når man investerer alt med en gang (Lump Sum), og faller jo mer man sprer investeringen ut i tid. Den grå linjen (høyre akse) viser at sannsynligheten for å tape penger (sammenlignet med å investere alt med en gang) stiger jo mer man sprer investeringen ut i tid.  

Med positiv forventet avkastning er det alltid lurt å investere så tidlig som mulig

Jeg håper du med dette har konkludert med at sparepengene til barna dine ikke burde stå på sparekonto og forvitre, og at aksjemarkedet historisk har vist seg som et bedre alternativ for langsiktige investeringer. Jeg håper også du er overbevist om at dette burde gjøres med en gang siden du, ved mindre du har en magisk spåkule, sannsynligvis vil tape (les: gå glipp av vekst) på å vente eller spre investeringen ut i tid.

Legg inn en kommentar