Porteføljeoppdatering – sommeren 2020

  • Finans

Har du opplevd å miste oversikten over investeringene dine i kampens hete? Det har jeg – og det er skjer ofte, men det hjelper enormt hvis du tar deg tid til å gjøre opp status fra tid til annen. De gangene jeg kategoriserer min portefølje og sammenligner mot strategien blir det alltid krystallklart hva som burde gjøres. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å ta en porteføljeoppdatering fra tid til annen. Her er min status ved sommeren 2020.

Vi starter med å se på sammensetningen av porteføljen, så vurderer vi den opp mot strategien. Der vil vi se at tyngden i porteføljen har sklidd mot den spekulative siden i løpet av vårens uroligheter. Det er fordi jeg har blitt fristet til å øke i enkeltaksjer i perioden, og i teknologisektoren spesielt. Nå har jeg overvekt i de kategoriene og kommer derfor ikke til å rute nye penger dit.

Det er slike ting som blir lette å oppdage med en porteføljeanalyse, og i etterkant er det krystallklart hva jeg har for mye og for lite av. Nå vet jeg hva jeg skal selge om jeg skal selge noe, og ikke minst hvor eventuelle nye innskudd skal plasseres.

Her kan du lese hvorfor jeg satser på en godt diversifisert portefølje, og har lite enkeltaksjer.

Her finner du porteføljestrategien og status per desember 2019.

Lær om samspillet mellom forskjellige aktivaklasser på gjesteinnlegget jeg skrev for Nordnet her.

Overordnet fordeling av portefølje

Kakediagrammet nedenfor illustrerer den overordnede fordelingen av porteføljen: 85% aksjer, 9% bankinnskudd, 4% folkefinansiering (crowd lending) og 2% Bitcoin. 

Siden aksjer er den største driveren av forventet avkastning er aksjer også den største i porteføljen. Fordelingen innad i aksjekategorien kommer vi tilbake til senere.

Folkefinansiering startet jeg med forrige sommer, og utgjør nå 4% av porteføljen. Det har så langt vært en god opplevelse fordi det har gitt god avkastning og bidratt til mindre svingninger i porteføljen. Folkefinansieringene har jeg spredt på følgende plattformer: Mintos (referanselenke), Kameo, Monner, og Funding Partner. Hos de norske aktørene består lånene mine primært av eiendomsinvesteringer. Hos Mintos bruker jeg deres automatiske allokering som reinvesterer utbetalingene og hele tiden holder meg investert gjennom forskjellige aktører i eurosonen. Bruk gjerne referanselenken ovenfor hvis du ønsker å sjekke de ut, og samtidig støtte bloggen min.

Aksjer

Aksjemarkedet er som nevnt den primære driveren av forventet avkastning. Derfor er den også størst, og utgjør altså 85% av porteføljen. Kakediagrammet nedenfor illustrerer fordelingen innad i denne aktivaklassen.

Fordeling av aksjeporteføljen

Mesteparten av aksjeporteføljen er allokert i globale indeksfond, som for eksempel KLP Aksje Verden Indeks. Globale indeksfond er kanskje kjedelig, men det gir en forventet avkastning jeg kan leve med, og som med tiden vil bli betydelig takket være rentes rente-effekten. Globale indeksfond reduserer også risikoen for at jeg blir overeksponert i ett enkelt land eller sektor, som gjør at svingningene er til å leve med.

Den nest største kategorien er mitt sektorfokus på teknologisektoren, som nå utgjør 19% av samlet portefølje. De største investeringene her er ETFene ARK Innovation, Allianz Global Artificial Intelligence, VanEck Vectors Video Gaming and eSports. Samt DNB Teknologi og aksjer i Alphabet Inc. (Google).

12% av porteføljen er i hjemmemarkedet (det jeg kaller Norge og Norden). De største posisjonene her er Nordnets norske indeksfond, MOWI ASA, Veidekke ASA og First Norden fokus.

Kategorien USA (4%) refererer til enkeltaksjer i Berkshire Hathaway Inc., Walt Disney, og Shopify (egentlig notert i Canada). De 2% i unoterte aksjer er Gulating (fordi jeg liker god øl) og NorQuant (fordi jeg liker kvantitative analyser og finans).

Aksjene mine har jeg i Nordnet. Trykk her for å bli kunde i Nordnet og samtidig støtte bloggen min (affiliate-lenke).

Forskjeller mellom dagens portefølje og strategi

Det er her det blir skikkelig interessant. Når vi sammenligner porteføljen mot egen strategi, som er den fordelingen jeg ønsker å ha over tid. Faktiske porteføljen vil ofte avvike fra strategien, men ikke for mye eller for lenge før jeg tar grep.

Strategien er bestemt ut fra en forventet avkastning og risiko som jeg er komfortabel med. Ergo blir strategien kjøreplanen min. Når jeg sammenligner faktisk portefølje med strategien blir det krystallklart hva som skal selges og kjøpes ved rebalanseringer, eller hvor eventuelle nye innskudd skal plasseres.

Strategien min definerte jeg sist i desember, og med ett unntak står den seg fortsatt: Nordnet Smart 15 er erstattet med enda mer indeksfond. Tabellen nedenfor viser strategien sammenlignet med dagens portefølje. Avvik-kolonnen viser forskjeller mellom dagens portefølje og strategien.

strategitabell

Det første vi legger merke til er at jeg eier for mye enkeltaksjer, og for mye i mitt sektorfokus (som for tiden er teknologi), mens jeg har for lite globale indeksfond og folkefinansiering. Kort fortalt har vektene i porteføljen sklidd mot den spekulative siden (gul-aktige radene) på bekostning av baseinvesteringene (blå). 

Det er ikke så overraskende siden det har vært mye volatilitet det siste halve året. Det har for eksempel gjort enkelte aksjer som tidligere virket dyre mer attraktive, og jeg har derfor kjøpt flere av disse i det siste.

 

Mindre spekulative og mer baseinvesteringer

Sektorfokuset mitt er som nevnt teknologi, og teknologisektoren har i det siste gitt veldig god avkastning. Selv om jeg har god tro på teknologi, så kan jeg jo ta feil (det har skjedd før), spesielt på kort sikt. Dette kan være en god tid å redusere ned til strategivekten på 10%, som fortsatt er mye mer teknologi enn verdensindeksen. Første fondet på blokka da er i så tilfelle DNB-teknologi som (god avkastning til tross) har gitt mindreavkastning sammenlignet med teknologisektoren. Hvis jeg gjør det salget går nok pengene i folkefinansieringslån. 

En mer passive måten å håndtere dette på er å ikke selge noe, men heller rute nye innskudd mot det jeg har for lite av (baseinvesteringene). Det vil si at nye innskudd går til enten globale indeksfond eller folkefinansiering. På den måten bremser og reverserer jeg avviket som har oppstått. 

Konklusjon

Det er lett å skli bort fra strategien i kampens hete. Derfor er det ekstremt nyttig å samle opp porteføljen i noen kategorier fra tid til annen. Spesielt hvis du har en strategi å sammenligne det med.

Ovenfor sammenlignet vi min portefølje mot strategien, og som du så ble det åpenbart hvor avvikene var. Ergo ble det krystallklart hva jeg burde gjøre. Hvis du gjør denne øvelsen og ikke ønsker å gjøre noen endringer så selvfølgelig det greit – nå er det i alle fall en informert beslutning, ikke på grunn av tilfeldigheter.

Som vi har sett inneholder min portefølje mer spekulative investeringer enn hva strategien tilsier. Sagt på en annen måte har jeg en overvekt i enkeltaksjer og i teknologisektoren. Nå vet jeg det, og jeg liker å være informert. 

Husk at porteføljer er individuelle saker, og min strategi trenger ikke være fornuftig for deg i det hele tatt. Jeg vil oppfordre deg til å lage en egen strategi med kategorier som virker fornuftig for deg. Å ha en definert langsiktige strategi er ett verdifull hjelpemiddel når du skal navigere i investeringsuniverset – sånn at du vet når du avviker fra kurs.

Takk for at du leste. 

Jeg har flere porteføljer på Shareville

«My asset allocation and outside bets make sense only for me, just like your portfolio ought to make sense only for you. There is no such thing as a one-size-sits-all portfolio, because we all have different time horizons, risk factors, wants and needs and emotional triggers.»

Si 👋 på Twitter hvis du syntes dette var interessant, del med en venn, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.

Stikkord:

Legg inn en kommentar