Oppdag strukturelle skift i økonomien med vår investeringsmodell

Jeg elsker modeller. Spesielt kvantitative og finansielle modeller. Det er sikkert fordi jeg er veldig mye flinkere til å lage gode rasjonelle handleregler på forhånd enn jeg er til å ta gode beslutninger i kampens hete. En investeringsmodell er derfor gode å ha i ryggsekken – på den måten klarer jeg å ta relativt gode beslutninger, selv når det koker rundt meg. 

Dette er en langsiktig investeringsmodell designet for å fange opp strukturelle skift i økonomien. Den vil ikke hjelpe deg velge enkeltaksjer, eller forteller deg hvor markedet skal den neste uken eller måneden. For meg er den verdifull fordi den hjelper meg holde hodet kaldt, overse støyen og å se det store bildet. Nå håper jeg du også kan dra nytte av den. 

Bare husk at alle modeller er en forenkling av virkeligheten, og vil derfor per definisjon ikke fange opp alt som skjer. Ta derfor aldri beslutninger basert på en modell blindt, og gjør alltid egne analyser før du investerer pengene dine.

Innholdsfortegnelse

Som vanlig er grafene og visualiseringene i innlegget best på datamaskin, men hvis du leser dette på en mobiltelefon anbefaler jeg å bruke horisontal visning. Python-scriptet under panseret er også satt i en loop for månedlig oppdatering av alle grafene i innlegget, så kom gjerne tilbake senere. 

Hvorfor en investeringsmodell?

Jeg har brukt denne investeringsmodellen siden 2011 til å identifiserere strukturelle skift i økonomien og dele det opp i noen paradigmer. Vanligvis varer hvert paradigme over flere år. Investeringsmodellen bygger på noen enkle prinsipper, og det er nettopp i det enkle at modellens styrke ligger – det er få bevegelige deler som gjør den robust over tid. Jeg tror modellen fortsatt står seg i dag! 

I 2011 jobbet jeg som aksjemegler, og brukte investeringsmodellen som en kvantitativ/objektivt innspill for å sørge at sentimentet i markedet, eller egne innfall, tok overhånd over anbefalingene jeg gav kundene mine. Det skjer fortere enn du tror når du sitter å ser på kursene hele dagen. 

Oppbygningen av vår investeringsmodell

Investeringsmodellen er basert på grunnprinsippene til en av kapitalforvalterne jeg så mest opp til den gang: GaveKal. Modellen er bygd på en veldig enkel ide – at avkastningen til de store akivaklassene i hovedsak styres av to variabler: 

  • økonomisk aktivitet, og
  • inflasjon

Av disse to variablene lager vi to binære beslutningsregler. At inflasjonspresset enten er tiltagende eller avtagende, og at økonomisk aktivitet enten er tiltagende eller avtagende. Det gir 2 x 2 = 4 mulige utfallsrom, eller paradigmer:

  1. Inflasjonspress ↑ og vekstforhold  = økonomi mot overoppheting
  2. Inflasjonspress ↑ og vekstforhold = stagflasjon
  3. Inflasjonspress ↓ og vekstforhold = prisene faller, men volumet øker (elastisitet > 1)
  4. Inflasjonspress ↓ og vekstforhold = deflasjon/depresjon (dårlige tider)

De fire paradigmene setter vi sammen i en matrise. Denne matrisen er modellens ansikt utad. Her har vi vekstforhold på den horisontale aksen, hvor høyre side representerer regimer hvor det ligger til rette for høy økonomisk aktivitet. Vise versa på venstre side.

Inflasjonspresset leser vi av den vertikale aksen. Øvre del av matrisen representerer tiltagende inflasjonspress, og vise versa for nedre del.

Senere skal vi se på hvordan vi beregner de to beslutningsreglene, men la oss først se på det du egentlig lurer på – hva modellen sier akkurat nå.

Hvilke økonomisk regime er vi i nå?

Jeg har også denne gangen plassert scriptet bak matrisen nedenfor på en server for periodisk oppdateringer. Så bokmerk siden og sjekk tilbake en annen gang.

Datagrunnlag og handleregler i vår investeringsmodell

Modellen bygger altså på to variabler og to binære beslutningsregler – enkelt nok.

Inflasjonspresset er enten tiltagende eller avtagende, og økonomisk aktivitet er enten tiltagende eller avtagende.

Men vi har ikke sagt noe om hvor grensen mellom avtagende og tiltagende inflasjon eller vekst går? Det skal vi se på nå.

Handleregel for inflasjon

Problemet er åpenbart. Vi ønsker en handleregel som sier noe om inflasjonspresset er tiltagende eller avtagende. Hvis inflasjonen i gjennomsnitt de siste 6 månedene er høyere enn gjennomsnittet de siste 10 årene, så sier vi at inflasjonspresset er tiltagende. I motsatt tilfelle sier vi at inflasjonspresset er avtagende. 

Dette er en enkel, og teknisk inspirert, handleregel som lar oss fange de store trendene.

For å gjøre beslutningsregelen enda tydeligere betyr dette at vi er i en periode med tiltagende inflasjons når differansen vi beregnet ovenfor er positiv. De periodene er gradert i grått ovenfor, som også tilsvarer at vi befinner vi oss i den øvre halvdelen av matrisen.

Hvis forskjellen er negativ så er det ikke tiltagende inflasjonspress. Ergo i en av de to nederste feltene i matrisen.

Nedenfor har vi delt inn amerikansk inflasjon og gradert periodene med tiltagene inflasjonspress.

Inflasjon

Amerikansk inflasjon målt i Consumer Price Index for All Urban Consumers vises i rødt. Blå stiplet linje viser 10 års gjennomsnitt.
De graderte områdene indikerer perioder hvor inflasjonen er høyere enn gjennomsnittet. Da sier vi at inflasjonspresset er tiltagende.

Kilde: FRED og www.trifektum.no

Handleregel for økonomisk aktivitet

Her er jeg litt misvisende. Det er ikke økonomisk aktivitet per se vi baserer handleregelen på, men om forholdene ligger til rette for høy aktivitet eller ikke.

Her har GaveKal funnet ut at når realrenten på selskapsobligasjoner (BAA) (beregnet med den gjennomsnittlige inflasjonsraten siste 10 år) stiger over 5 %, så ser vi vanligvis negativ økonomisk vekst innen et halvt år.

Rasjonalet er at når det blir for dyrt for selskaper å skaffe finansiering så blir det mindre investeringer eller nye prosjekter.

Realrente amerikanske selskapsobligasjoner (BAA)

Realrente beregnet som rente i Moody's Seasoned Baa Corporate Bond Yield fratrukket 10 års gjennomsnittlig inflasjon. Blå stiplet linje viser 5% realrente.
De graderte områdene indikerer perioder hvor penger blir så dyrt at det kan tenkes å kvele økonomisk aktivitet. Det kaller vi perioder med avtagende økonomisk aktivitet.

Hvordan tolke vår investeringsmodell

Investeringsmodellen bruker handlereglene ovenfor til å dele opp tid i fire forskjellige paradigmer, eller soner: 

  1. Inflasjonspress ↑ og vekstforhold  = økonomi mot overoppheting
  2. Inflasjonspress ↑ og vekstforhold = stagflasjon
  3. Inflasjonspress ↓ og vekstforhold = prisene faller, men volumet øker (elastisitet > 1)
  4. Inflasjonspress ↓ og vekstforhold = deflasjon/depresjon (dårlige tider)

Her skal vi beskrive hver av de litt nærmere

1. Når både prisene og økonomisk aktivitet stiger

Dette er feltet øverst til høyre i vår investeringsmodell, og det er paradigmet vi har sett oftest i nyere tid. 

De som tjener mest i dette paradigmet er prissensitive produsenter. Omsetningen skyter i været både fordi prisene og marginene stiger. Tenk for eksempel på den norske oljenæringen, men også andre begrensede aktiva som gull og kryptovaluta. Typisk havner vi dette området på grunn av ekspansiv pengepolitikk.

Eksempler på aktivaklasser verdt å se etter i dette regimet er: Gull/ kryptovaluta, råvarer, sykliske aksjer, og kanskje eiendom

2. Når prisene stiger men økonomisk aktivitet faller

I feltet øverst til venstre i vår investeringsmodell finner vi perioder som ofte kalles stagflasjon. Ofte utløst av at overdreven penge- og finanspolitikk. Derfor er økte offentlige utgifter i forhold til BNP, og økt pengepolitikk å regne som faresignaler.

Handleregelen for dette scenarioet tilsier å finne trygge havner ved å investeringer i trygge valutaer, for siden korte renter ofte er høye vil de fleste aktivaklassene gi dårlig avkastning.

3. Når prisene faller men økonomisk aktivitet stiger

Feltet nederst til høyre i vår investeringsmodell representerer perioder med fallende priser og høy økonomisk aktivitet.

En bedrifts omsetning avhenger av volum og pris. I dette paradigmet faller prisen men ikke volumet. GaveKal forfekter ofte at dette paradigmet er kapitalismens status quo. At økonomien vil avvike i korte og lange bølger, men alltid falle tilbake til dette feltet, som er likevekten.

I dette paradigmet skinner de gode aksjeplukkerne, for det er ikke alle selskapene hvor volumet stiger mer enn prisene faller. GaveKal nevner også eiendom i dette paradigmet. Hvis du er interessert i investering i eiendom anbefaler jeg Utleiekalkulatoren min.

Annoyingly, in casual conversation, most economists and politicians frequently use deflation and de-pression as synonyms; probably because the last great depressionary period in the 1930s was associated with falling prices. This is a mistake, for falling prices can sometimes be met by booming economic activity. Looking in past history, capi-talism has gone through many cycles of falling prices and booming economic ac-tivity. Indeed, we must not forget that what matters first and foremost for com-panies are sales. Managing a business when nominal sales are rising is easy; man-aging a business when nominal sales are falling is a nightmare. Sales are the prod-uct of volumes sold against prices achieved. So saying that we are in a deflation-ary period is only making a comment on the price side of the equation; it offers no information as to the volume side of the equation, or, more importantly, to total sales. In fact, when prices fall, we can face one of two situations: a) Volumes rise faster than prices fall (elasticity to prices >1), and we are then in a deflationary boom or b) Prices fall faster than volumes, or both fall together (elasticity to prices <1), in which case we are then in the very ugly and nasty deflationary bust. In our books and our research, we have argued that deflationary boom is the natural state of capitalism, and while this natural state might be interrupted by short, or long, waves of deflationary busts, inflationary busts or inflationary

4. Når prisene og økonomisk aktivitet faller

Feltet nederst til venstre i vår investeringsmodell er det verste for alle aktivaklasser, kanskje med unntak av statsobligasjoner. 

Eventuelt hagle og hermetikk;)

Hvordan kan du bruke vår investeringsmodell?

Selv om jeg selv synes investeringsmodellen er fornuftig så er alle modeller er forenklinger av virkeligheten. Det er det viktig å huske på når man bruker modeller. Dette er også en langsiktig modell beregnet fo å fange opp strukturelle regimer, den kan ikke fortelle deg hvor markedet skal til en hver tid. Gjør derfor egne analysere før du investerer.

Her følger noen måter man kan bruke en modell som dette på:

  1. En investor som ikke er komfortabel med å ha ett synspunkt på retningen til inflasjon ellerøkonomisk aktivitet burde spre pengene sine over de aktivaklassene som gjør det best i alle fire paradigmene. Det blir en veldig godt diversifisere portefølje, og over tid tipper jeg denne investoren antagelig oppnår ganske imponerende avkastning.
  2. En investor som er komfortabel med å ha ett eget synspunkt burde allokere pengene sine til de beste aktivaklassene i det paradigmet investoren tror vi befinner oss i nå. Hvis historien gjentar seg er dette en god strategi, men sårbar ovenfor feilvurderinger av dagens paradigme. Ingen modeller er perfekte tross alt, og det ka være elementer som den ikke fanger opp.
  3. Strategien GaveKal selv forfekter er å fordele pengene på alle paradigmene med unntak av ett eller to av de som er mest usannsynlig. Investeringer handler tross alt mer om å unngå tapere enn å velge vinnere. Hvis du unngår de aller dårligste aktivaklassene, og spre risikoen i de resterende, så vil trolig avkastningen bli veldig god.

Utsiktene per oktober 2020

I skrivende stund (oktober 2020) har modellen nylig vendt ned fra tiltagende inflasjon til avtagende inflasjon, og med tiltagende vekst i USA. Konsensus virker dog å være at vi vil bevege oss opp igjen mot ett stigende inflasjonspress. 

Uansett er aksjemarkedet en god kandidat på høyre side av modellen, og så lenge vi er på den nedre halvdelen kan det være ekstra gode muligheter hvis du er en god aksjeplukker.

Her kan du lese hvorfor jeg ikke plukker enkeltaksjer.

Her kan du lese hvordan min portefølje så ut per sommeren 2020.

Bare husk at alle modeller er forenklinger av virkeligheten og vil aldri fange opp alt. Gjør derfor alltid egne analyser før du investerer pengene dine. 

Hvordan ville du brukt en modell som dette? og hva ville du inkludert om du skal bygge en modell?

Si 👋 på Twitter hvis du syntes dette var interessant, del med en venn, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.

Legg inn en kommentar