Hopp til innholdet

Avkastning og portefølje-analyse 2020

2020 er tilbakelagt, og det er på tide å gjøre opp status for året. Det gjør jeg med en analyse av både avkastning og portefølje. Det er alltid nyttig å samle trådene og sammenligne investeringene mot strategien – det blir ofte krystallklart hva som burde gjøres etterpå. 

Dette innlegget gir status ved utgangen av 2020, og vi vil se at grepene jeg tok ved forrige portefølje-analyse i sommer har bært frukter. Den kan du lese her. Men etter et halvt år med både nye innskudd og store markedsbevegelser har det oppstått nye avvik. For eksempel har jeg plutselig for lav eksponering mot globale indeksfond, og for mye enkeltaksjer(!) og Bitcoin. Ett vitnesbyrd på hvor lett det er å la seg rive med. 

Avslutningsvis gjør vi en anayse av totalporteføljens avkastning i 2020. Gjennom året har jeg vært overvektet aksjer, og undervekt kryptovaluta og folkefinansiering. Overvekten i aksjer har vært riktig valg, men har ikke fått full uttelling på det på grunn av ett dårlig produktvalg. Undervekten i kryptovaluta og folkefinansiering har jeg tapt på. Summa sumarum viser det seg at jeg ville vært tjent med å bare holde benchmark, for porteføljen endte -2 %-poeng bak benchmark i 2020. 

Innholdsfortegnelse

Kakediagrammet nedenfor illustrerer den overordnede fordelingen i porteføljen: 74% aksjer (ned fra 85% i sommer), 12% bankinnskudd (opp fra 9% i sommer), 9% folkefinansiering (opp fra 4%) og 5% Bitcoin (opp fra 2% pga verdistigning).

Sammenlignet med status ved sommeren har porteføljen nå mye mindre aksjer, og litt mer av alt annet. 

level 1 porteføljeallokering desember 2020

Siden aksjer er den største driveren av forventet avkastning er aksjer også den største i porteføljen. Fordelingen innad i aksjekategorien kommer vi tilbake til senere.

Folkefinansiering startet jeg med sommeren 2019, og utgjør nå 9% av porteføljen. Det har så langt vært en god opplevelse fordi det har gitt god avkastning og bidratt til mindre svingninger i porteføljen. 

Når jeg gjorde opp status i sommer var folkefinansiering en av områdene hvor nye midler skulle rutes til, og den strategien har jeg klart å følge. Disse investeringene er spredt på følgende plattformer: Mintos (referanselenke), KameoMonner, og Funding Partner. Hos de norske aktørene består lånene mine primært av eiendomsinvesteringer. Hos Mintos bruker jeg deres automatiske allokering som reinvesterer utbetalingene og hele tiden holder meg investert gjennom forskjellige aktører i eurosonen. Bruk gjerne referanselenken ovenfor hvis du ønsker å sjekke de ut, og samtidig støtte bloggen min.

Jeg har også en beskjeden Bitcoin-eksponering (5%) gjennom en ETF som heter Bitcoin XBT i Nordnet, men kommer framover til å overføre Bitcoin eksponeringen til «ekte» Bitcoin hos MiraiEx (affiliate lenke). 

Analyse av eksponeringen mot aksjer

Aksjemarkedet er selve motoren, derfor utgjør den 3/4 av totalporteføljen min. Men aksjer er ikke aksjer, derfor er målet (strategien) å ha 80% av aksje-eksponeringen i globale indeksfond, og ca13% i en sektor jeg har spesielt tro på (men via aktive fond). De resterende 7%-poengene kan allokeres i enkeltaksjer.

Men det er strategien. Nedenfor viser søylen lengst til høyre hvordan aksje-porteføljen er fordelt ved utgangen av 2020.

aksjeporteføljen desember 2020

Sammenlignet med strategien (mitt benchmark) lengst til venstre i figuren ovenfor er jeg moderat undervektet aksjer totalt (74% vs. strategi på 77%). Det største avviket innad i aksjebeholdningen er en stor overvekt i enkeltaksjer. Deler av enkeltaksje-beholdningen min er aksjer fra aksjespareprogrammet til min tidligere arbeidsgiver, Veidekke, med bindingstid. Nå er bindingstiden på deler av beholdningen gått ut, og jeg kommer til å selge unna til fordel for globale indeksfond, som jeg har for lite av sammenlignet med strategien.

Søylen i midten viser status i sommer. Siden da har utviklingen tendert mot strategien, det vil si at porteføljen nå ligner mer på strategi enn hva den gjorde i sommer. At overvekten i aksjer er redusert til mer nøytralvekt er jeg komfortabel med gitt den sterke utviklingen på aksjemarkedet i 2020.

Vi sammenligner dagens portefølje med strategien

La oss se på tallene. Vi skal nå sammenligne porteføljen med strategien, som er den fordelingen jeg ønsker å ha over tid. Faktisk portefølje vil som regel avvike, men jeg skal ikke la den avvike for mye, i alle fall ikke uten veldig god grunn.

Strategien har jeg satt ut fra forventet avkastning og risiko jeg er komfortabel med. Strategien er med andre ord kursen jeg har stukket ut, eller kjøreplanen min om du vil. Derfor blir det krystallklart hva som må gjøres når jeg sammenligner portefølje min med strategien. Avviken mellom portefølje og strategi framkommer i  avvik-kolonnen i tabellen nedenfor. Røde (og negative) tall indikerer at jeg er undervekt (for lav eksponering), og positive tall er aktivaklasser jeg er overvekt (forhåpentligvis fordi jeg har tro på aktivaet). 

avvik mellom portefølje og benchmark

Vi har allerede fastslått at porteføljen har omtrent lik andel aksjer som strategien (kun 2% for lite). Tilfeldigvis har jeg også 2% for mye i banken, så det løser seg greit. Andelen kryptovaluta er litt for høy som følge av den voldsomme verdistigningen i Bitcoin siste del av 2020. Hvis det skal finne på å fortsette så må jeg på ett tidspunkt redusere her, for å ikke avvike for mye fra strategien.

Andelen folkefinansiering er nå kun 1%-poeng fra strategien. Det er en stor bedring fra i sommer (da var avviket -6%-poeng). 

 

Endringsstrategi

I sommer valgte jeg å håndtere avviket på den passive måten. Det vil si at jeg ikke byttet noen eksisterende beholdninger, men rutet nye penger dit undervekten var størst. Den gang var det folkefinansiering, og takket være grepet jeg gjorde da er jeg nesten i mål med den eksponeringen nå.

Denne gangen kommer jeg til å redusere litt i enkeltaksjer (Veidekke) og heller kjøpe indeksond. Jeg kommer også til å rute mer penger mot kontoen min i Nordnet for å kjøpe indeksfond en periode. 

Analyse av portefølje-avkastning i 2020

Målet med en analyse av portefølje-avkastning er å evaluere beslutningene jeg har tatt i løpet av året, sånn at jeg kan lære og bli bedre neste år. 

For å gjøre en god evaluering må jeg har noe å sammenligne med – en benchmark, som er strategien drøftet ovenfor. På den måten blir jeg straffet eller belønnet for alle avvik fra strategien/benchmark, avhengig om avvikene har gjort det dårligere eller bedre enn benchmark.

Når jeg analyserer porteføljeavkastning bruker jeg en forenklet versjon av Brinson Fachler-modellen, som er ett ypperlig rammeverk for å analysere avkastnings-attribusjon i en portefølje. Altså ikke bare hvorvidt du har slått indeks eller ei, men også hvor mer, eller mindre-avkastningen kommer fra.

Vi starter med å sette opp benchmark-sammensetningen og hvilken avkastning hver aktivaklasser i benchmark ville gitt i 2020. Så setter vi opp porteføljens vekter i 2020 og faktisk oppnådd avkastning i hver aktivaklasse. Som i tabellen nedenfor.

 

portefølje vs benchmark

Avkastnings- attribusjon

Et sentralt mål i Brinson Fachler-modellen er å skille mellom avkastning fra allokering (for eksempel andelen aksjer vs renter), og avkastning fra seleksjon (produktvalg / hvilke aksjer eller fond jeg velger å investere i). Her er en god guide dersom du vil gjøre dette selv. Sånn ser det ut når jeg setter vi opp attribusjonsmodellen for 2020:

attribusjon-analyse av portefølje

Kolonnen «Total Value Added» viser aktivaklasenes mer eller mindreavkastning. «Allokering» viser andelen av mer/mindre-avkastningen som kommer fra vekting i aktivaklasser, mens «Seleksjon» viser andelen av mer/mindre-avkastningen som kommer fra produkt eller aksje-valg. Interaksjon er bidrag som ikke helt kan forklares av disse to alene.

2% mindreavkastning mot benchmark

Nederste rad (sum) viser at jeg i 2020 ikke slo benchmark. Faktisk hadde porteføljen mindreavkastning på 2%, som betyr at jeg hadde vært bedre tjent med å holde benchmark, og ikke tillatt noen avvik.

Øverste rad (aksjer) viser at jeg i 2020 tjente på aksjeallokeringen min. I hovedsak fordi jeg i gjennomsnitt var overvekt i aksjer i ett bra aksjeår, men jeg tapte litt på produktvalgene mine (seleksjon). Det skyldes at starten på året var preget av ett spesielt feilskjær (les: Nordnets Smarte porteføljer). Heldigvis var jeg handlekraftig nok til å ta grep, så jeg byttet det produktet mot globale indeksfond. Det kombinert med overvekt i teknologisektoren reddet meg, for resultatet hadde vært mye verre ellers.

Kryptovaluta bidrar med -2,5% til meravkastning, som kanskje er vanskelig å tro gitt avkastningen til Bitcoin. Det er selvfølgelig fordi jeg var undervekter krypto mesteparten av året, og da tjente jeg mindre på oppgangen enn benchmark. Det samme ser vi på folkefinansiering hvor jeg også har negativt bidrag på grunn av undervekt. Begge er allokeringene er korrigert i løpet av året og begge disse er omtrent nøytralvektet nå ved årsskifte.

Så i sum tjente jeg på å ha mye aksjer, men det hadde vært bedre om jeg hadde tatt bedre produktvalg (seleksjon) i aksjeporteføljen. Jeg tapte også på undervekt i kryptovaluta og folkefinansiering.

Konklusjon

Det er fort gjort å skli bort fra strategien i kampens hete. Derfor finne jeg det ekstremt nyttig å samle trådene fra tid til annen ved å gjøre en analyse av både portefølje og dens avkastning. Det gjør du best ved å dele porteføljen i kategorier som er fornuftige for deg, så kan du fra tid til annen sammenligne allokeringen din med strategien du har satt.

Det er helt greit å avvike fra strategien, men det er smart å vite om de avvike du har. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvor store avvike du skal tillate på forhånd.

I dette innleget har vi sett at jeg generelt har vært overvekt aksjer, undervekt kryptovaluta og folkefinansiering. Overvekten i aksjer har vært riktig, men har ikke fått full uttelling på det på grunn av ett dårlig produktvalg. Undervekten i kryptovaluta og folkefinansiering har jeg tapt på, men begge er i balanse nå ved årsskifte.

Allokeringsmessig har jeg holdt relativt stø kurs, og porteføljen ligner mer på strategien ved starten av 2021 enn den gjorde ved starten på 2020. Det føles ok å redusere noen av allokeringsavvikene, for jeg aner ikke hvordan 2021 blir seende ut. 2020 ble i alle fall ikke som ventet.

Takk for at du tok deg tid til å lese, og husk at det som gjør en bra portefølje for meg ikke trenger være en bra portefølje for deg. Gjør alltid egne analyser og vurderinger før du investerer egne penger:)

 

Si 👋 på Twitter hvis du syntes dette var interessant, del med en venn, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.

Stikkord:

Legg inn en kommentar