Dette gjør jeg ved neste korreksjon i aksjemarkedet

Har du en plan for neste korreksjon i aksjemarkedet? Å være investert i aksjemarkedet kan være en emosjonell berg-og dalbane, og selv de beste av oss kan ha vansker med å holde hodet kaldt når det stormer som verst. En god plan er erfaringsvis den beste medisinen mot overilte impulsbeslutninger, og i dette innlegget kan du lese hva jeg gjør neste gang aksjemarkedet krasjer.

Kommer jeg til å klare følge den slavisk? sikkert ikke. Men jeg er sikker på at jeg vil komme bedre ut av det enn om jeg ikke hadde en plan. «Failing to plan, is planning to fail» – som noen sier. 

Full åpenhet – jeg har ikke kommet på denne planen av meg selv. Morgan Housel, som også har skrevet den glimrende boken «The psycology of money», skrev en gang om sin plan hvis markedet krasjer. Det er denne planen jeg har adoptert, oversatt og deler her. Det originale innlegget til Morgan Housel kan du lese her

Dette gjør jeg neste korreksjon i aksjemarkedet

Det høres lett ut, men når vi sitter i markedet er det lett å få tunnelsyn. Vi bli både grådig når det går oppover, og får panikk når det snur. De færreste er immune mot dette – jeg vet i alle fall at jeg ikke er det.

Derfor er det nyttig å være bevist på frekvensen av markedskorreksjoner, og det er her investeringsplanen til Morgan Housel kommer inn.

For hver 100 kr i cash:

Hvis aksjemarkedet faller så myeInvesterer jegHistorisk hyppighet
5 %10hvert år
10 %22Hvert tredje år
15% 30hvert sjette år
20% 13hvert tiende år
30 %12,5hvert tyvende år
40 %12,5hvert århundre

Prosentene i handlereglene skal tenkes på som akkumulerende. Så etter ett 50% fall så er alt investert. Disse reglene gjelder kun for kontantbeholdningen min (eks. bufferkonto), og både handlereglen og investeringen er myntet på brede indekser (enkeltaksjer er ett helt annet spill). Det vil  si at en bred indeks (som S&P 500 eller MSCI ACWI) må falle med de definerte størrelsene for at jeg skal investere i et ditto bredt aksjefond (sannsynligvis indeksfond).

Korreksjon i aksjemarkedet de siste 94 år

La oss se på korreksjoner i aksjemarkedet i årene mellom 1928 og 2021. Den brede amerikanske S&P 500 indeksen korrigerer 5% eller mer fra en nylig topp 88 ganger. Det blir omtrent hvert år, altså omtrent like vanlig som julaften. Korreksjoner på minimum 10% har forekommet 32 ganger i samme periode – omtrent hvert tredje år, mens korreksjoner på 20% eller mer kun har forekommet 9 ganger, eller hvert tiende år i gjennomsnitt.

Her er forklaringen på hvorfor jeg liker handleregelen

Det er to grunnleggende premisser i strategien:

  1. Små korreksjoner i aksjemarkedet forekommer oftere enn store korreksjoner (ref søylene ovenfor), og
  2. Jo større korreksjonen er, jo bedre er investeringsmuligheten.

Implisitt står du som investor ovenfor en balansegang. På den ene siden vil vi utnytte de små korreksjonene som kommer rimelig hyppig, men vi vil samtidig beholde nok tørt krutt i tilfelle det viser seg å falle videre og bli en sjeldent god mulighet. 

Derfor topper mengden kapital som investeres (oransje linje i figuren ovenfor) når markedet faller med 20% fordi det både er en rimelig stor korreksjon i aksjemarkedet, og den forekommer rimelig hyppig. Korreksjoner større enn det forekommer for sjelden til at vi vil ha for mye penger på sidelinjen mens vi venter.

Mens vi venter på neste korreksjon i aksjemarkedet

Dette er som tommelfinger-regel å regne, og tar ikke hensyn til verdsettelse eller ditt markedssyn på andre måter. Handleregelen ser også på aksjer alene, og vurderer ikke hvor attraktivt aksjer er relativt til andre investeringer som for eksempel eiendom, kryptovaluta eller obligasjoner. 

Det er ikke nødvendigvis slik at jeg tror på ett børskrakk nå, men før eller senere skjer det – og da skal jeg være forberedt. Om jeg klarer følge handleregelen når børsene stuper vil tiden vise, men å ha de skriftlig foran meg vil tvinge meg til å sette det i perspektiv. Det er nesten så jeg får lyst på en slik mulighet. 

Takk for at du leste. 

Si 👋 på Twitter hvis du syntes dette var interessant, del med en venn, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt. Beregningene jeg har gjort til dette innlegget finner du på GitHub.