Når børsene falt i forbindelse med koronaviruset gikk også porteføljen min på en smell. En større smell enn jeg hadde trodd, og det ble tydelig at jeg ikke var så godt sikret som jeg trodde. For å sikre porteføljen mot korreksjoner i fremtiden har jeg gjort noen statistiske analyser. Analyser av noen alternativer som er lette å investere i for en vanlig småsparer. I dette innlegget analyserer jeg svingningene i disse, for å finne ut hvordan du sikrer porteføljen din. Konklusjonen min er at det enkle er ofte det beste – det er ofte nok sikring å droppe valutasikring.
Mange av produktene jeg analyserer er hentet fra podcasten hvor finansnestor og tidligere hedgefonsdforvalter Peter Warren var gjest hos Bjørn Erik Sættem i Pengepodden. Den kan du høre her. Det er også et poeng for meg at alle alternativene jeg analyserer er mulige å handle for en vanlig småsparer med vanlig Nordnet-konto.
Har du ikke konto i Nordnet kan du skaffe det her (affiliate-link).
Her kan du lese mitt innlegg om porteføljeanalyser.
Her kan du lese hvordan min portefølje så ut i desember 2020.
PS. Grafene og tabellene i dette innlegget gir best opplevelse på dataskjermer. Eventuelt kan du vende mobilen horisontalt for å lese de bedre.
For de fleste er det nok sikring å droppe valutasikring
Fra utenlandske investorer sitt ståsted er små valutaer en risikabel investering, og en investering man trekker seg ut fra så fort farvannet begynner bli urolig. I urolige farvann foretrekker investoren en stor og robust valuta, som amerikansk dollar.
Derfor er vi heldige som bor i ett lite land med egen valuta. For i praksis betyr det krona pleier falle mot (for eksempel) dollar i urolige tider. Det er det samme som at dollar stiger mot krona, og det betyr at våre utenlandske aksjer faller mindre i norske kroner enn i sin lokale valuta. Ulempen er at vi ofte opplever det motsatte i gode tider.
Valuta er altså en god sikring mot korreksjoner fordi en svinger annerledes enn aksjemarkedet, men det er ikke bare dollar som gjør det. I dette innlegget bruker jeg de alternativene som Peter Warren og Bjørn Sættem diskuterer i podcastepisoden jeg nevnte innledningsvis. Dette er eksempler på investeringer vi kan bruke til å sikre porteføljen mot korreksjoner:
- Gull
- Bitcoin (BTC)
- Lange statsobligasjoner (Stat)
- High Frequency Trading (HFT)-selskaper (FLOW og VIRT), og
- Valuta (USD/NOK)
Periodiske avkastnignstabellen viser store variasjoner
Hvis du studerer avkastningstabellen tror jeg du vil streve med å finne noen mønster, og det illustrerer noe av utfordringen vi investorer står ovenfor. Nemlig at det er vanskelig å velge den beste investeringen år etter år. Det er fordi investeringen på topp det ene året kan være på bunn det neste.
Tabellen ovenfor rangerer investeringsalternativene etter avkastning i USD de siste 10 årene, tom mai 2020. Hold pekeren over tabellen for å vise avkastningen. Har du lyst til å bruke denne på din egen side? Ta kontakt.
- Lange statsobligasjoner har generelt gjort det bedre enn man skulle tro. Beste avkastning i 2 av ca 10,5 år, og topp tre avkastning i 7 av 10,5 år.
- Det har vært en god tid for nordmenn å investere i USA. Det framkommer av at USD/NOK som oftest holder seg i den øvre halvdelen av rangeringen.
- USD/NOK rangerer ved siden av S&P 500 i kun 3 av 10,5 år, som indikerer en diversifiseringseffekt.
- Gull ser ut til å ha en stabiliserende effekt da avkastningen er midt på treet i 8 av 10,5 år.
- Bitcoin er mye mindre stabil, men har den beste avkastningen i 4 av de siste 5,5 årene.
- De to HFT-aksjene er på hvert sitt ytterpunkt nesten alle år, og at den ene – FLOW, ser ut til å svinge likt med S&P 500.
Noen alternativer for å sikre porteføljen mot korreksjoner
Før vi går videre vil jeg kort gå gjennom noen alternativer vi har for å sikre porteføljen mot korreksjoner, og se de i lys av avkastningstabellen ovenfor. Dersom du har kontroll på dette kan du fint hoppe over denne delen.
Statsobligasjoner og dollar som sikring mot bred uro
Statsobligasjoner er god beskyttelse mot bred uro fordi kursen på obligasjoner stiger når renten går ned. Og som vi vet pleier renten renten å gå ned i urolige tider. Det ser vi for eksempel på at avkastningen til statsobligasjoner så langt i 2020 (mørk blå) rangerer som nr 2 med 20%. Og det er i dollar.
Kjøper du amerikanske statsobligasjoner (eller amerikanske aksjer i dollar) får du i tillegg en valutaeffekt. Siden folk har en tendens til å søke seg trygge havner, som dollar, i urolige tider har også USD/NOK gått som en kule i år (lilla). Ønsker du en eksponering mot lange amerikanske statsobligasjoner kan du for eksempel se på ETFen «TLT – iShares 20+ Year Treasury Bond ETF». Det er denne ETF som ligger til grunn i tabellen.
Gull og Bitcoin mot inflasjon
Gull og Bitcoin har begge begrenset mengde. Du kan ikke øke utvinningstakten av gull over natten, og antall Bitcoin som kan utvinnes halveres omtrent hvert fjerde år (faktisk en halvering i disse dager). Dette står i kontrast til vanlige penger (fiat-penger) som sentralbankenes trykker mer og mer av. Tanken er at du vil eie ting som har begrenset mengde, ikke som det produseres mer og mer av.
Siden både gull og Bitcoin finnes i begrenset mengde kalles Bitcoin «det digitale gullet», men la deg ikke lure av det robuste kallenavnet – Bitcoin svinger betydelig mer. Det ser vi også på hvordan BTC (lilla) svinger mellom topp og bunn fra år til år i tabellen ovenfor, mens gull holder seg rundt midten.
Begge betraktes dog som gode sikringer mot inflasjon. Hos Nordnet kan du kjøpe gull gjennom iShares Gold Trust, eller SPDR Gold Trust. Og du kan kjøpe Bitcoin XBT eller Bitcoin XBTE (jeg har 5% av porteføljen i førstnevnte). Begge omsettes opprinnelig også i dollar som gir deg valutaeffekten jeg nevnte i forrige avsnitt, på godt eller vondt. Når det er sagt gir hverken gull eller Bitcoin noe direkteavkastning som utbytte eller renter.
High frequency Trading for å ha noe helt ukorrelert
High Frequency Trading (HFT) er en investering i selskaper som driver med trading. Målet til disse er å tjene penger på kortsiktige svingninger i markedet, og de gjør det ofte ganske godt når svingningene blir store. Det er mulig å kjøpe high Frequency trading-selskaper som Flow Traders (FLOW) og Virtu Financial (VIRT).
Merk at disse to svinger ganske mye i tabellen ovenfor. Faktisk rangerer VIRT (oransje) øverst i to av fem år, og nederst i to andre år(!). Det er også litt påfallende at FLOW og VIRT er på hvert sitt ytterpunkt i 2020, og ikke langt unna hvert ytterpunkt de andre årene. Det sier meg at jeg trenger en «bøtte» med HFT aksjer, eller en ETF, dersom jeg skal ta meg bryet å diversifisere hit. Hvis ikke ville nok valget falt på VIRT fordi den andre ser ut til å følge S&P 500 mye tettere, som gir dårlig diversifiseringseffekt.
Korrelasjonene forteller oss hvordan vi best kan sikre porteføljen mot korreksjoner
Avkastningstabeller, som den ovenfor, er veldig lærerike å studere. Nå skal vi se om vi får de samme historiene om vi spør de månedelige korrelasjonene (hvordan alternativene svinger i forhold til hverandre). Siden målet her er å sikre en aksjeportefølje er vi ute etter investeringer med så lav som mulig korrelasjon mot aksjer. Aksjer er her representert av S&P 500.
Korrelasjonsmatrisen viser samvariasjonen mellom bevegelsene i hver av investeringsalternativene. Korrelasjonskoeffisienten er mellom -1, som betyr at de kryssende alternativene svinger helt motsatt av hverandre, og +1 som betyr at de svinger helt likt. Korrelasjon på 0 betyr at de svinger helt uavhengig av hverandre.
Effekten av sikring for norsk investor
Siden de fleste av oss ikke valutasikrer slike investeringer har jeg også regnet avkastningene i norske kroner. Det kan du velge med knappene nedenfor korrelasjonsmatrisen.
Hvis vi velger korrelasjonen for en norsk investor (i NOK) ser jeg at at alternativet med høyest korrelasjon mot aksjer er lange statsobligasjoner. Statsobligasjoner skal ikke ha høy korrelasjon mot aksjer, men det skyldes at avkastningen er regnet i NOK. Sagt på en annen måte deler både S&P 500 og statsobligasjoner et valutakomponent. Som vi så av avkastningstabellen tidligere så er jo heller ikke valuta-avkastningen neglisjerbar.
Når en stor andel av avkastningen deles av alle alternativene blir ikke korrelasjonen særlig lav. Det blir tydelig når alternativet med lavest korrelasjon mot aksjer er Bitcoin, og at heller ikke den er under 0. Bitcoin har jo enorme svingninger, så det er kanskje den eneste av alternativene med store nok svingninger til å overskygge valutaeffekten.
De laveste korrelasjonene finner vi mellom gull og HFT-aksjen FLOW
Hva hvis du valutasikrer?
Velg «Avkastningskorrelasjon i dollar» for å se korrelasjonene i USD. Det er denne korrelasjonen en amerikansk investor opplever, eller en norsk investor som valutasikrer sine invsteringer.
Legg merke til at lange statsbobligasjoner, som i NOK korrelerte +0,63 mot S&P 500, nå korrelerer -0,48. Med andre ord er lange statsobligasjoner en mye bedre sikring for en amerikansk investor enn en norsk. Også det ene HFT-alternativet (VIRT) og gull har veldig lav korrelasjon mot S&P 500.
Konklusjon
Svakheten i analysen jeg har gjort her er at vi ikke har sett særlig mange kraftige korreksjoner de siste 10 årene. Det har også vært en periode med ekspansiv pengepolitikk som enten kan fortsette, eller ikke. Jeg skulle også gjerne hatt data for verdensindeksen, eller noen norske indeksfond. Det har jeg ikke lyktes med å få tak i (i hvert fall ikke med tillatelse til å bruke her). Dette innlegget er basert på avkastningsdata de siste 10 årene, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det samme gjelder korrelasjoner. Gjør alltid egne analyser og vurderinger før du investerer.
I lys av analysen er min egen portefølje egentlig ganske godt sikret. I alle fall på den måten at den er diversifisert på tvers av mange land, og noen forskjellige aktivaklasser. Problemet er at omtrent 50% av porteføljen enten er i norske aksjer eller i valutasikrede globale fond. Med andre ord gikk jeg glipp av den motsykliske effekten til USD/NOK med halve porteføljen min. Det bidro til lavere avkastning enn ønsket når koronakrisen inntraff.
Alternativene jeg har analysert er alle investeringer som er tilgjengelige for en vanlig småsparer med Nordnet-konto. Den enkeltinvesteringen med best sikring i perioden var Bitcoin, og der er jeg fra før av investert med omtrent 5% av porteføljen gjennom Bitcoin XBT-sertifikatet i Nordnet. Trykk her for å bli kunde i Nordnet om du ikke er det (affiliate-linke). Men den største sikringseffekten – valutaeffekten, har jeg ikke fullt utnyttet…
Si 
på Twitter hvis du syntes dette var interessant, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.
