Hopp til innholdet

Hvor sårbar er din kommune ovenfor neste COVID-19 bølge?

Folkehelseinstituttet (FHI) tror ikke COVID-19 pandemien i Norge er et avsluttet kapittel. Faktisk skriver de her at det trolig vil kommer en ny topp, en gang mellom sommerferien og nyttår. Og den blir høyere enn den vi nettopp har lagt bak oss. I dette innlegget vurderer jeg norske kommuner etter hvor raskt viruset vil kunne spre seg (hvor mange som bor tett), og hvor alvorlig syke innbyggerne kan komme til å bli (hvor mange eldre som bor i kommunen). Les videre og finn ut om din kommune er sårbar ovenfor neste COVID-19 bølge, dersom smitten får fotfeste der. 

I skrivende stund har mange deler av Norge fått COVID-19 under kontroll. Det ser vi av at det akkumulerte antall registrerte smittede med COVID-19 har flatet ut, eller at trenden på daglige nye smittede faller. Det samme ser vi av antall innlagte på sykehusene våre. Men vi kan ikke forvente at denne trenden vil vedvare når vi begynner åpne samfunnet igjen. Derfor vil det fremover være viktig å følge med på utviklingen av COVID-19, for det kan bli nødvendig å låse ytterdøra igjen. FHI forventer jo faktisk en ny bølge. Her er to av mange gode kilder du kan bruke til å følge med på utviklingen:

På denne siden viser jeg utviklingen av COVID-19 på fylkesnivå.

Her er VG sin oversikt over utviklingen på kommunenivå.

PS. Grafene i dette innlegget gir best opplevelse på dataskjerm. Eventuelt kan du vende mobilen horisontalt når du ser på grafene.

Ekspertene tror det kommer en ny COVID-19 bølge

Jeg er ingen epidemiolog, så jeg har innsett at jeg overlater modellering av smittekurven til de som kan det. FHI for eksempel. FHI har i denne risikovurderingen beregnet reproduksjonsraten (Re) til å ha vært 2,4 i perioden før nedstengningen (fram til 12 mars altså), og 0,7 under nedstengingsperioden (mellom 12 mars og 20 april). 

Med andre ord var COVID-19 på vei til å dø ut i nedstengingsperioden, så tiltakene har definitivt hatt effekt. Men kostnaden med en nedstenging er stor, og vi klarer uansett ikke eliminere COVID-19 ved mindre vi isolere oss for alltid.

Nå når vi skal åpne igjen vil Re øke, sannsynligvis over 1. FHI tror 1,15 er et godt estimat på reproduksjonsraten etter en forsiktig åpning, men utelukker ikke at den kan bli høyere hvis vi ikke fortsatt passer på. Nedenfor er ett skjermbilde av FHI sin tenkte utvikling (Re = 1,15, 1,3 og 1,5) målt i antall innlagt på intensivavdeling. Her ser du tydelig hvor stor toppene er sammenlignet med toppen nå i april:

FHI sine scenario for COVID-19
Skjermbilde av FHI sine scenarioer. Kilde: FHI Koronarapport 2020.04.17

Så lenge Re er over 1 får vi uansett en ny topp med flere syke enn vi hadde på topp i mars/april. Jo høyere Re (jo mindre forsiktige vi er) jo raskere vil toppen komme. Det ser vi tydelig av skjermbildet ovenfor også. Heldigvis er både vi (vanlige folk) og helsesektoren bedre forberedt nå enn hva vi var i starten av mars. Men det trenger ikke bli en dans på rose av den grunn.

Hvor sårbar er din kommune ovenfor neste COVID-19 bølge?

Selv om jeg har overlatt modelleringen av virusets gang til bedre kvalifiserte, så sitter jeg ikke å tvinner tommeltotter. I det siste har jeg jobbet med å lage kommuneprofiler for å få en ide om hvor sårbare enkelte kommuner er.

Når jeg sier sårbar så mener jeg at konsekvensen av smitte kan bli stor, som i antall alvorlig syke eller dødsfall. Med andre ord vurderer jeg ikke hvor sannsynlig det er at COVID-19 viruset kommer til området. Jeg vurderer kun hvor sårbart området er om det først skulle skje.

Hva vet vi om COVID-19

Det er fortsatt mange ting vi ikke vet om COVID-19, men vi vet at eldre mennesker ser ut til å bli hardest rammet. Vi vet også at smitten, som med alle virus, spres raskere jo flere kontaktpunkter det er mellom mennesker. Jo flere en smittebærer treffer i løpet av en periode, jo flere kan bli smittet. Jeg antar at antall kontaktpunkter blant annet vil avhenge av om mange bor sentralt i en by, eller isolert på landet. I så fall vil befolkningstettheten kunne gi et estimat på det.

Dersom noen i et tettbebygd området først blir smittet av COVID-19 så vil det spre seg raskt (siden de bor tett). Dersom det i tillegg bor mange eldre mennesker i det tettbebygde området kan konsekvensene av den raske spredningen bli stor.

Sagt på en anne måte, alder er viktig fordi det sier noe om hvor syk man kan bli, og bebyggelse er viktig for hvor raskt COVID-19 sprer seg.

Hvordan bruker vi det til å vurdere ett område

Statistisk sentralbyrå gjør tilgjengelig data om både alderssammensetning og tettbebyggelse i fylker og kommuner i Norge. Jeg bruker de dataene til å først beregne hvor mange prosent av innbyggerne i hver kommune som er over 65 år. Så hvor mange prosent av innbyggerne i hver kommune som bor i tettbebygd strøk. På den måten får vi en indikator på både alder og befolkningstetthet i hver kommune. Det kan vi bruke til å si noe om en kommune er sårbar ovenfor neste COVID-19 bølge.

Her har jeg plottet hver kommune mot disse to variablene. Prosentandelen av befolkningene over 65 år på den vertikale aksen, og prosentandelen som bor i tettbebygd strøk på den horisontale.

  • Størrelsen på boblene symboliserer kommunens totale størrelse (antall innbyggere totalt).
  • Fargene indikerer hvilke fylke kommunen tilhører.
  • På knappene i bunnen kan du velge hvilke helseforetak du vil se på (i Norge er det de regionale helseforetakene som har ansvaret for sykehusene i sin region, men du kan tenke på de knappene som landsdeler om du ikke orker tenke på norsk sykehusstruktur i dag).
  • Fargene i bakgrunnen representerer tertilene til observasjonene. De symboliserer at jeg har delt hver av variablene i like store deler.
Filtrer ved å velge landsdel (Helseforetak), velg fylke i legenden til høyre, og beveg musepekeren over boblene for å finne kommunen din.

Kommunene øverst til høyre er mest sårbare

Det betyr at kvadratet øverst til høyre viser kommuner med mange eldre mennesker der mange bor tettbebygde strøk. Det er de mest sårbare kommunene – eldre mennesker som bor tett.

Nederst til venstre er kommuner med relativt få eldre mennesker og med spredt bebyggelse. Disse er ikke så sårbare basert på variablene jeg vurderer her.

Men det er ikke så mange kommuner i noen av disse to kvadratene. Hvis vi studerer grafen ser vi ganske tydelig en negativ sammenheng mellom andelen eldre, graden av tettbebyggelse og størrelsen på kommunen. Det betyr at det er relativt mange eldre i små kommuner med spredt bebyggelse, som i denne sammenhengen er bra. 

Motsatt betyr det at relativt mange unge bor i store kommuner med tett bebyggelse (overraskende ikke sant?).

Fant du din bostedskommune?

Hvis du mot formodning fant din kommune øverst til høyre (mørk lilla), så vær oppmerksom på det, og bidra til å redusere smittespredningen litt ekstra. Fordi konsekvensen kan bli stor om smitten først sprer seg i din kommune.

For hvis FHI har rett så vil det skje, før eller senere. 

Andre ting du kan tenke på i din vurdering er avstand til, og kapasitet på, ditt lokale sykehus. Jeg mistenker at disse også kan være dårligst i kommunene med eldst befolkning, men kanskje ikke i kommune med høy befolkningstetthet. 

Det er mange variabler som spiller inn i dette, og i dette innlegget har jeg bare pirket i overflaten. Det er tusen ting som kan gjøre ett område mer eller mindre sårbart. Kom gjerne med tips i kommentarfeltet om du har en god ide.

Takk for at du leste, hold deg frisk, og del gjerne innlegget med en venn:)

Si 👋 på Twitter hvis du syntes dette var interessant, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.

Stikkord:

Legg inn en kommentar