Har du noen gang tenkt på om du som investor er god eller heldig? Eller for å snu om på det – om du er dårlig eller bare har uflaks? Det gjør jeg hele tiden – spesielt det siste.
I dette innlegget graver jeg i nettopp det. Jeg starter med å vise hvor stor rolle tilfeldighetene spiller (større enn du tror). Etterpå forklarer jeg hvor god avkastning du må ha for å overbevise en akademiker om at du er god (vanskeligere enn du tror).
Hvor god spredning har en typisk investor?
Først må jeg finne ut av hvor godt diversifiserte disse aksjeplukkerne egentlig er. Jeg spør finansTwitter:
Fullt innforstått med de representative svakhetene i denne avstemmingen så er jeg tilfreds med å ha noe konkret å jobbe med. Altså mellom 5 og 10 aksjer. Det er ikke så mye hvis vi sammenligner med hovedindeksen på Oslo børs (OSEBX) som inneholder 55 selskaper. Eller enda verre, verdensindeksen som inneholder 2.700 selskaper spredt på 47 land (MSCI ACWI).
Men argumentet til aksjeplukkeren er åpenbar – eier du 2.700 aksjer (les: globalt indeksfond) så har du ikke sjanse å avvike fra indeks, på godt og vondt. Eier du derimot en konsentrert portefølje på 8 aksjer så vil du nesten garantert avvike fra indeks, på godt og vondt!
Les også mitt innlegg om porteføljeteori her.
PS. På grunn av visualiseringene i dette innlegget egner den seg best på datamaskin.
Forskjellen på en god og en heldig investor
Det er selvfølgelig ikke noe problem med store avvik fra indeks så lenge utfallet er på den positive siden, men det har man ingen garanti for.
Tilfeldighetene vil det nemlig sånn at en god investor tidvis vil ha lavere avkastning enn en dårlig investor, og vise versa. Du kan gjøre så godt forarbeid du bare vil, men av og til vil uheldige omstendigheter jobbe mot deg. Andre ganger vil heldige omstendigheter sende opp en aksje du har valgt helt tilfeldig.
Men tilfeldighetenes rolle i investeringer er spesielt stor på kort sikt når antall observasjoner er få – et lite antall aksjer eller en kort tidshorisont. For å illustrere det har jeg brukt mye mer tid enn jeg burde på å lage visualiseringen nedenfor. Her kan du selv justere antall aksjer i porteføljen, og se hvordan det påvirker det normale utfallsrommet (+/- ett standardavvik):
Det grå feltet viser +/- 1 standardavvik fra forventet avkastning (blå linjen). Alt innenfor det grå feltet er å betrakte som normal variasjon og kan like gjerne være et resultat av tilfeldigheter som av egenskaper. Om vi simulerer avkastningen med tilfeldige porteføljer vil mange ligge på oversiden av den blå linjen og dermed ha slått markedet.
Sagt på en annen måte er oddsen for at noen der ute slår markedet veldig god. Det er så mange som driver med aksjer at noen må jo treffe blink. Men, protesterer du, at det er mulig å slå markedet med flaks er da ikke det samme som at det er umulig å slå markedet med å være god?
Hvordan overbevise en akademiker om at du er god
Hvis vi skal overbevise de mest skeptiske av alle, akademikeren eller teoretikeren, om at du er god investor, ikke bare heldig? Da må vi gå vitenskapelig til verks. Det gjør du på denne måten:
- Beregn meravkastningen (alfa). Det er forskjellen mellom din avkastning og avkastning på referanseindeks hver uke, måned eller år.
- Beregn gjennomsnittlig meravkastning (alfa).
- Finn ut hvor konsekvent meravkastningen din er med å beregne standardavviket på meravkastningen.
- Bruk t-test (eller tabellen nedenfor) til å finne hvor stort utvalg du må ha for å være rimelig sikker på at meravkastningen ikke er flaks:
La oss som eksempel si at du har månedlige avkastningsdata hvor du i gjennomsnitt har levert 3% bedre avkastning enn din referanseindeks. Du regner også ut at meravkastningen din har ett standardavvik på 10%. I dette tilfellet må du opprettholde det resultatet i 44 måneder før du med rimelig sikkerhet kan si du er en god investor. Inntil da kan resultatet nesten like gjerne skyldes flaks.
Taperne skriver ikke selvbiografier
Hvis du gjør denne øvelsen med din egen portefølje vil mange av dere forstå at signifikant meravkastning ikke er så lett å oppdrive. Spesielt ikke hvis du er ærlig med deg selv når du velger hvilken referanseindeks du sammenligner deg med.
For sånne som meg, med dårlig erfaring med enkeltaksjer, kan det derimot være gode nyheter. Jeg har jo ikke hatt så dårlig avkastning at jeg med rimelig sikkerhet kan si at jeg må være en dårlig investor. Det kan like gjerne være at jeg egentlig er en kjempegod investor som har hatt litt uflaks?
Nettopp dette er et poeng når du leser på Twitterfeeden eller leser bøker fra finansguruer. Ikke bare er det sånn at de som har lyktes er de som snakker høyest, men de som ikke har lyktes har ofte forlatt utvalget helt.
Sagt på en annen måte, jo lengre investoren har vært investor jo mer sannsynlig er det at vedkommende har gjort det bra. Hvis ikke hadde vedkommende blitt blakk eller sluttet. Men siden de som slutter ikke er kjente og i alle fall ikke gir ut bøker med (kanskje) dårlige investeringsråd, så hører vi bare om de gode.
Men på samme måte som det er mulig for en dårlig investor å slå markedet med å være heldig, så er det mulig for en god investor å tape for markedet ved å være uheldig. Man skal ikke undervurdere tilfeldighetenes rolle, spesielt ikke på kort sikt. Det er derfor jeg er en forkjemper for godt diversifiserte porteføljer, gjerne med flere aktivklasser også.
Si 👋 på Twitter hvis du syntes dette var interessant, eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.
